32 KORTE FILMER OM GLENN GOULD

AV FRANCOIS GIRARD | 02.09.1994

Et portrett av den berømte pianisten Glenn Gould.

Den filmede biografi, filmen om et menneskes liv, har vært en utfordring for mang en filmskaper gjennom tidene. Valgene har oftest stått mellom en dokumentar presentasjon, eller en dramatisering av et livsforløp. Det sanne bildet av et menneske er uansett diskutabelt. Biografier er alltid sett med et annet par øyne, eller gjengitt uten noen som helst følelsesmessig fordypning.

I noen få tilfeller opplever man at biografi-filmen har nådd en nærhet, slik at man med kunstens eget uttrykk, vil kalle verket et portrett. Kanadieren Francois Girard har, gjennom sine formmessige valg, laget et portrett av den berømte pianisten Glenn Gould, i sin film, 32 korte filmer om Glenn Gould.

Girard har gjennom sine mange fragmenter av et kunstnerliv bygget opp et variert sett av inntrykk av personligheten Glenn Gould. Girard har laget sine Gould-variasjoner, på samme måte som Gould selv dyrket sin favorittkomponist Bach, og ikke minst hans Goldberg-variasjoner, som ledsager mye av filmen på lydsiden. Girard har gjennom sine mange korte filmer brukt rent dokumentært materiale, der venner og bekjente av Glenn Gould forteller om sine inntrykk av den eksentriske kanadieren. Han har dramatisert sentrale sekvenser i Goulds liv, ofte med et uvant perspektiv. Det finnes filmatiserte rekonstruksjoner av Goulds arbeid med radio, og også noen av hans tekster. Det finnes små filmer der Gould framstår helt alene, eller sammen med journalister som gjør hva de kan for å få mannen til å gi dem et svar på de spørsmål de stiller på vegne av en hel verden befolkning. Og det finnes rent abstrakte filmsnutter, der Goulds pianospill akkompagnerer et lydspor på filmen, eller en kort animert film av den kanadiske animasjonsfilmskaperen Norman McLaren.

Girard har gjennom sine mange vignetter nærmet seg mysterier, myter og sannheter rundt Glenn Gould. Man kan komme til filmen uten noen gang å ha hørt om den kanadiske komponisten.

Girard gir et unikt sammensatt bilde av en mann som nærmest dyrket sin ensomhet, og sin avstand til omverdenen, best illustrert gjennom hans mani for telefonsamtaler. Enhver biografi søker etter et svar på menneskets væremåte i barndommen.

Girard har en av sine filmer (Lake Simcoe) der vi møter den unge Gould, mens den eldre utgaven av personligheten forteller om hvordan han allerede i sin mammas mage ble forberedt på sin karriere. Etter dette går presentasjonen av Gould i alle retninger, ikke kronologisk, men heller i en mer følelsesmessig bestemt rytme og rekkefølge.

32 korte filmer om Glenn Gould forteller om konsertpianisten som gjorde sin siste offentlige opptreden som 31-åring i 1964, 18 år før han døde. Glenn Gould var derimot lidenskapelig opptatt av sine plateinnspillinger, noe Girard illustrerer med Gould alene lyttende til seg selv, eller som i episoden Hamburg, der en værelsespike nærmest tvinges til å lytte til hans siste innspilling. Filmen legger vekt på å skildre Goulds tilfredshet, eller besatthet, med det vide kanadiske isøde(The Idea of North), eller Goulds bestemte ønske om å leve i en eremitt tilværelse, på god avstand fra folk, ikke minst journalister, som må ha vært Goulds største plage om man skal tro filmen. I episoden Truck Stop ser vi en sjelden gang Gould ute blant folk. En av Goulds helt spesielle favoritter, Petula Clark, synger i radioen, mens Gould sitter ved sitt kafébord og lytter til flere meningsløse samtaler rundt ham. Gould hadde problemer, og han hadde et pillemisbruk, men også dette skildres på sin helt spesielle møte i Girards film.

Hver enkelt av de 32 bitene som filmen består av, gir oss en bit av personligheten Glenn Gould, slik han med ærbødighet portretteres av Francois Girard. Det eneste Girard har utelatt, er bilder av pianisten over sitt piano, han har heller ikke latt skuespilleren Colm Feore simulere pianospill. Men Goulds piano er alltid nærværende, på lydsporet er energien i det musikalske holdt ved like. Som et sammensatt portrett av et menneske har man kanskje ikke sett noe lignende siden Orson Welles Citizen Kane, for Girards portrett er ganske så unikt, og ikke minst fantasifullt. Girard har ofte gjentatt i intervjuer, at den virkelige Glenn Gould finner man mellom hver episode i filmen. I filmen er det Girard som ser på Glenn Gould, og slik blir 32 korte filmer om Glenn Gould et portrett, istedetfor en biografi.


Kalle Løchen
Film & Kino

Ingen trailer tilgjengelig