Siste nyheter

Utekino på St.hanshaugen // Pans labyrint

Fredag 31. august inviterer arthaus til utekino på St. Hanshaugen – og det for 16. gang. Hold av kvelden fredag 31. august,...

 

Studio Ghibli-festival på Odeon Oslo

Den 15. juni flyr verdens kuleste lille heks, Kiki, tilbake på kinolerretet! Det feirer vi med en hel helg med eventyrlige filmklassikere fra legendariske StudioGhibli på Odeon Oslo....

 

Velkommen til sommerfest!

Tradisjonen tro har vi vår årlige sommerfest – det skjer 6. juni på Ingensteds! Dørene åpner kl 19.00 – aldersgrense 20 år.

 

 

Regissørmøte: Dag Johan Haugerud

Journalist og skuespiller Hans Olav Brenner filmbader regissør og manusforfatter Dag Johan Haugerud, som etter kritikersuksessen «Som du ser meg» snart er klar med sin andre...

 

Arthaus søker filmentusiaster til Scope100

Vil du være med å velge ut en av årets arthausfilmer? Vi søker 100 filminteresserte fra hele landet til tredje runde av Scope100. Er du en av dem?

 

Erika Fatland introduserer Andrej Zvjagintsevs SAVNET

Velkommen til spesialvisning Andrej Zvjaginsevs Savnet (Nelyubov | Loveless) søndag 28. januar kl 15.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av forfatter og sosialantropolog...

 
 
Tittel: Man Bites Dog
Original tittel: C'est arrivé près de chez vous
Regi: Remy Belvaux, André Bonzel, Benoit Poelvoorde
Skuespillere: Remy Belvaux, André Bonzel, Benoit Poelvoorde
Manus: Remy Belvaux, André Bonzel, Benoit Poelvoorde
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Belgia
Språk: Fransk
Produksjonsår: 1992
Premiere kino: 02.11.1994

Man Bites Dog

Et filmteam har fått kontakt med en profesjonell morder og følger ham på sin jakt etter stadig nye ofre i de mest groteske situasjoner. Og under det hele ligger en besk, svart humor.
Man Bites Dog var det store samtaletemaet på Cannesfestivalen i 1992. Det var debutfilmen til tre unge belgiske filmstudenter som, i følge dem selv, ikke hadde til hensikt å sjokkere.

Filmskaperne ønsket snarere å fokusere på mediesamfunnets voldsspiral, hvor gjennomgangstonen er at publikum vil ha
stadig sterkere virkemidler både på TV og på kino, men også i media generelt. Den utilslørte volden er selve temaet i filmen. Den er der ikke bare som et virkemiddel. Her overskrides alle grenser, i første rekke ved at uskyldige ofre hele tiden blir rammet.

Morderen selv har karisma og sjarm. Han er i stand til å manipulere sine omgivelser og er svært intellektuelt anlagt. Likevel er det filmteamet tilskuerne identifiserer seg med. Filmstaben er våre øyne og ører. Vi blir kikkere og observatører til den galskap som utspiller seg.

Men filmteamet endrer etterhvert karakter og ting blir snudd på hodet. Filmskaperne blir offer for morderens sjarm. De blir gradvis mer delaktige i det som skjer, i første omgang for å hjelpe til med filmens fremdrift, gi handlingen et puff fremover, bokstavelig talt, men snart blir det en vane, som å ta livet av mennesker. Disse filmens bakmenn, som tilskueren identifiserer seg med, blir etterhvert som massemorderen selv. Og hvor står så tilskueren midt oppe i dette? Vi har selv blitt kjent med morderen Benoît og hans sjarme, vi har ledd oss skakke av filmens ekstreme humor, kanskje først og fremst som en forsvarsmekanisme, men hvor står vi når det virkelig går over streken og latteren sitter fast i halsen?