Siste nyheter

Utekino på St.hanshaugen // Pans labyrint

Fredag 31. august inviterer arthaus til utekino på St. Hanshaugen – og det for 16. gang. Hold av kvelden fredag 31. august,...

 

Studio Ghibli-festival på Odeon Oslo

Den 15. juni flyr verdens kuleste lille heks, Kiki, tilbake på kinolerretet! Det feirer vi med en hel helg med eventyrlige filmklassikere fra legendariske StudioGhibli på Odeon Oslo....

 

Velkommen til sommerfest!

Tradisjonen tro har vi vår årlige sommerfest – det skjer 6. juni på Ingensteds! Dørene åpner kl 19.00 – aldersgrense 20 år.

 

 

Regissørmøte: Dag Johan Haugerud

Journalist og skuespiller Hans Olav Brenner filmbader regissør og manusforfatter Dag Johan Haugerud, som etter kritikersuksessen «Som du ser meg» snart er klar med sin andre...

 

Arthaus søker filmentusiaster til Scope100

Vil du være med å velge ut en av årets arthausfilmer? Vi søker 100 filminteresserte fra hele landet til tredje runde av Scope100. Er du en av dem?

 

Erika Fatland introduserer Andrej Zvjagintsevs SAVNET

Velkommen til spesialvisning Andrej Zvjaginsevs Savnet (Nelyubov | Loveless) søndag 28. januar kl 15.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av forfatter og sosialantropolog...

 
 
Tittel: En reise til Kandahar
Original tittel: Safar é Ghandehar
Regi: Mohsen Makmalbaf
Skuespillere: Niloufar Pazira, Hassan Tantaï, Sadou Teympori, Hayatalah Hakimi
Manus: Mohsen Makmalbaf
Musikk: Mohamad Reza Darvishi
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Iran
Språk: Farsi
Produksjonsår: 2001
Premiere kino: 23.11.2001

En reise til Kandahar

Vi følger den unge kvinnelige journalisten Nafas på vei mot Kandahar for å forhindre søsteren i å ta sitt eget liv. En sterk og poetisk film fra det krigsherjede Afghanistan.
Kandahar er en krass skildring av livet i Afghanistan under Taliban-regimet, vel og merke før den amerikanske bombingen begynte. Nafas er en ung kvinnelig journalist som er født i Afghanistan, men oppvokst i Canada. Under flukten fra det krigsrammede landet tråkket søsteren hennes på en landmine, og var tvunget til å bli igjen pga store skader. Nafas har nå fått et brev fra søsteren hvor hun skriver at hun ikke lenger orker å leve under det strenge Taliban-regimet. Hun vil derfor ta sitt eget liv under den siste solformørkelsen i millenniet. Nafas har dermed tre dager på å finne en måte å komme seg inn i Afghanistan og ta seg fram til Kandahar for for å hindre søsterens selvmord.

På den farefulle ferden møter Nafas ulike afghanske skjebner, flyktninger i Iran som lengter tilbake til hjemlandet, ofre for landminer som prøver å bygge opp et nytt liv og mennesker som prøver å hjelpe andre i den desperate situasjonen som råder i Afghanistan. Til tross for de sjokkerende forholdene som blir avdekket, råder det en form for optimisme i filmen.

Navnet Nafas betyr "å puste", noe som står i står i sterk kontrast til den kvelende mangelen på frihet som hun føler når hun må ikle seg burkaen. Det er likevel håp om at det afghanske folk skal kunne få puste fritt en gang - selv om dette for tiden er svinnende lite. Makhmalbaf har som vanlig laget en svært vakker film med en slående cinematografi, en poetisk voice-over og en sterk symbolikk.