Siste nyheter

BARN av Dag Johan Haugerud har fått produksjonstilskudd

Dag Johan Haugeruds nye spillefilm Barn har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt. Filmen går i innspilling i september i år, med Henriette Steenstrup i...

 

CANNES 2017: Gullpalmen til Ruben Östlunds THE SQUARE – og prisdryss til nye Arthaus-filmer

Arthaus er særs stolte over å distribuere Ruben Östlunds Gullpalmevinner THE SQUARE i Norge. Arthaus har fulgt Östlund helt fra hans første spillefilm Gitarmongo til...

 

Førpremiere KAMMERPIKEN

Sammen med Film fra Sør og Nordisk film kino inviterer vi til førpremiere på Park Chan-wooks mesterverk Kammerpiken, onsdag 5. april kl 17:30 på Gimle kino. Filmen har...

 

Førpremiere Kvinne, ukjent

Velkommen til førpremiere på Kvinne, ukjent – en ny film av Luc og Jean-Pierre Dardenne, tirsdag 14. mars kl. 18.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av lege,...

 

Spesialvisninger The Rules for Everything: Kim møter venner

Vi inviterer til spesialvisninger av The Rules for Everything. Gjennom en allsidig karriere som kunstner, illustratør, grafisk designer, musiker, danser, forfatter, filmfotograf og nå...

 

Oscar-nominasjon til MIN PAPPA TONI ERDMANN og HAVET BRENNER

Det ble to Oscar-nominasjoner til arthaus' filmer i dag: Gianfranco Rosis HAVET BRENNER ble nominert i kategorien Beste dokumentar, og Maren Ades formidable MIN PAPPA TONI ERDMANN ble...

 
 
Tittel: Tiden etter Otar
Original tittel: Depuis qu'Otar est parti
Regi: Julie Bertuccelli
Skuespillere: Esther Gorintin, Dinara Droukarova, Nino Khomassoutidze
Manus: Julie Bertuccelli og Bernard Renucci
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Fransk
Lengde: 1 t. 43 min.
Produksjonsår: 2003
Sensur: Tillatt for alle
Premiere kino: 27.08.2004
Release DVD: 01.01.2005

/

Tiden etter Otar

Vinner av Auroraprisen i Tromsø og Kritikeruken i Cannes 2003.

Otar har forlatt fattige Tblisi for å søke lykken i Paris. Her jobber han som bygningsarbeider tross sin legeutdannning. Tilbake i den nedslitte leiligheten i Georgias hovedstad sitter hans mor, søster og niese.

For dem er brevene og telefonene fra Otar et høydepunkt i en slitsom og gledesløs hverdag. En dag slutter telefonen å ringe, og etter en tid mottar Marina budskapet om brorens død. Men hun vil i det lengste skåne moren fra den ubarmhjertige virkeligheten.

"Tiden etter Otar er en allegori på livet til tre generasjoner mennesker i den tidligere kommunistrepublikken. Eka tilhører den idealistiske generasjonen, som lot seg forføre av kommunismens retorikk og som hardnakket nekter å oppgi illusjonene. Datteren Marina er en av den tapte generasjon, de som fikk oppleve å se at alt de hadde trodd på var løgn, men at de hadde oppdaget det for sent, slik at deres egne liv var bortkastet. Unge Ada representerer derimot en ny generasjon, en som vil trenge ut av apatien og isolasjonen, som vil gjøre noe med situasjonen og realisere sine drømmer.

Filmen retter et kritisk blikk mot det georgiske samfunnet, men det er et utålmodig blikk, fullt av pågangsmot til å sprenge grensene og bringe Georgia ut av bakevjen det har ligget i. Dette er et folk man må bli kjent med, for de er en del av det fremtidige Europa, et Europa som er større, mer mangfoldig og mer spennende."
Kirsti Thorsen, oversetter av Tiden etter Otar

Most memorable about the film is the performances of the three women. They transform ordinary lives into a kind of domestic poetry.
Boston Herald

Arthaus` DVD-utgivelse er utgått/out of print.