Siste nyheter

Førpremiere KAMMERPIKEN

Sammen med Film fra Sør og Nordisk film kino inviterer vi til førpremiere på Park Chan-wooks mesterverk Kammerpiken, onsdag 5. april kl 17:30 på Gimle kino. Filmen har...

 

Førpremiere Kvinne, ukjent

Velkommen til førpremiere på Kvinne, ukjent – en ny film av Luc og Jean-Pierre Dardenne, tirsdag 14. mars kl. 18.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av lege,...

 

Spesialvisninger The Rules for Everything: Kim møter venner

Vi inviterer til spesialvisninger av The Rules for Everything. Gjennom en allsidig karriere som kunstner, illustratør, grafisk designer, musiker, danser, forfatter, filmfotograf og nå...

 

Oscar-nominasjon til MIN PAPPA TONI ERDMANN og HAVET BRENNER

Det ble to Oscar-nominasjoner til arthaus' filmer i dag: Gianfranco Rosis HAVET BRENNER ble nominert i kategorien Beste dokumentar, og Maren Ades formidable MIN PAPPA TONI ERDMANN ble...

 

Art25haus – godt nytt filmår!

Godt nytt filmår! I år har Arthaus 25 årsjubileum. Det betyr at vi i 25 år har tatt med filmskatter fra hele verden hjem til filmentusiaster her hjemme. Følg med for...

 

Førjulspremiere: Else Kåss Furuseth introduserer Min pappa Toni Erdmann

Velkommen til et lattermildt avbrekk i juleinnspurten, når vi inviterer til førjulspremiere på den tyske filmsuksessen og årets beste europeiske film Min pappa Toni...

 
 
Tittel: Rosetta
Original tittel: Rosetta
Regi: Luc og Jean-Pierre Dardenne
Skuespillere: Emilie Dequenne, Fabrizio Rongione, Anne Yernaux, Olivier Gourmet
Manus: Luc og Jean-Pierre Dardenne
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Belgia
Språk: Fransk
Produksjonsår: 1999
Premiere kino: 03.03.2000
Release DVD: 01.01.2004

/

Rosetta

Gullpalmevinneren fra fjorårets filmfestival i Cannes er en film fra Europas hjerte. Et hjerte som blør. I et Europa der velstanden bare øker og alle snart har en opplest rett til å bli millionærer, lever fortsatt mange i en mistrøstig tilværelse av fattigdom og fornedrelse.
Rosetta er en jente i tenårene. Hun bor sammen med sin mor på en campingplass utenfor en større by i Belgia. Første gangen vi møter henne har hun praktikantplass på et bakeri. Men prøveperioden er over og hun er ikke ønsket i fast lønnet jobb. Bakeriet utnytter ordningen med subsidierte praksisplasser, og har nok en billig praktikant i ermet. Rosetta aksepterer ikke at hun blir sparket på dør og setter seg til motverge, nærmest klynger seg til arbeidsplassen sin. Men systemet er sterkere. Rosetta kastes ut.

Vår heltinne er en ensom sjel. Det er ikke mange som som legger merke til henne i det grå belgiske høstgufset. Kun gutten i vaffelkiosken på bussholdeplassen virker litt vennlig. De treffer hverandre ofte og et skjørt vennskap oppstår. Riquet, som gutten heter, forelsker seg i Rosetta, men hun er redd for å knytte følelsesmessige bånd. Hun har blitt såret en gang for mye. Det viser deg at Riquet er en liten luring. Ved å lage vaffelrøre hjemme kan han stikke en større fortjeneste av vaffelsalget i egen lomme. Han forteller Rosetta om svindelen. Det skulle han kanskje ikke ha gjort.

Rosetta er ingen lykkejeger. Hun har ingen illusjoner om en rask vei til rikdom eller suksess. Hun tar ingen snarveier og er ikke kravstor. Rosetta ønsker kun å leve et normalt liv, ha et lønnet arbeid, tjene til livets opphold. Og hun vil holde sin sti ren, beholde verdigheten i et samfunn der mange andre selger både kropp og sjel for desperat å kunne holde hodet over vannet. Rosetta vil ikke miste selvrespekten.

Juryen mottok mye kritikk da de ga Rosetta Gullpalmen i Cannes. Både journalister og bransjefolk hadde andre favoritter, men den kompromissløse juryformannen David Cronenberg er vant med upopulære avgjørelser og argumenterte hardnakket for denne lille belgiske filmen. I tillegg til Gullpalmen ble Emilie Dequenne kåret til beste skuespillerinne. Hun gjør en mesterlig innsats i rollen som Rosetta og bærer nesten hele filmen på sine spede skuldre, og det med en intens troverdighet.

om regissørene
Brødrene Dardenne har en lang rekke dokumentarfilmer bak seg, og mottok i 1997 en European Film Award for sin samlede innsats for dokumentarfilmen i Europa. Men det er først med spillefilmen Løftet (La Promesse) brødrene ble kjent i Norge. Løftet ble av et samlet kritikerkorps her hjemme kåret til beste importerte film i 1997.

Både Løftet og Rosetta er filmer som ligger tett opp til dokumentarfilmen. Bruken av håndholdt kamera og det totale fravær av musikk gjør filmene til særdeles intense og hudløse portrett av ekte mennesker. Tilskueren kryper rett og slett under huden på skuespillerne. Rosetta er ved siden av Fucking Åmål kanskje den beste Dogmefilmen uten å være en Dogmefilm. Tross negativ oppmerksomhet etter Cannesfestivalen ble Rosetta en formidabel suksess på kino både i Belgia og Frankrike, med nesten en million solgte billetter så langt.