Siste nyheter

BARN av Dag Johan Haugerud har fått produksjonstilskudd

Dag Johan Haugeruds nye spillefilm Barn har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt. Filmen går i innspilling i september i år, med Henriette Steenstrup i...

 

CANNES 2017: Gullpalmen til Ruben Östlunds THE SQUARE – og prisdryss til nye Arthaus-filmer

Arthaus er særs stolte over å distribuere Ruben Östlunds Gullpalmevinner THE SQUARE i Norge. Arthaus har fulgt Östlund helt fra hans første spillefilm Gitarmongo til...

 

Førpremiere KAMMERPIKEN

Sammen med Film fra Sør og Nordisk film kino inviterer vi til førpremiere på Park Chan-wooks mesterverk Kammerpiken, onsdag 5. april kl 17:30 på Gimle kino. Filmen har...

 

Førpremiere Kvinne, ukjent

Velkommen til førpremiere på Kvinne, ukjent – en ny film av Luc og Jean-Pierre Dardenne, tirsdag 14. mars kl. 18.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av lege,...

 

Spesialvisninger The Rules for Everything: Kim møter venner

Vi inviterer til spesialvisninger av The Rules for Everything. Gjennom en allsidig karriere som kunstner, illustratør, grafisk designer, musiker, danser, forfatter, filmfotograf og nå...

 

Oscar-nominasjon til MIN PAPPA TONI ERDMANN og HAVET BRENNER

Det ble to Oscar-nominasjoner til arthaus' filmer i dag: Gianfranco Rosis HAVET BRENNER ble nominert i kategorien Beste dokumentar, og Maren Ades formidable MIN PAPPA TONI ERDMANN ble...

 
 
Tittel: 32 korte filmer om Glenn Gould
Original tittel: Thirty-two short films about Glenn Gould
Regi: Francois Girard
Skuespillere: Colm Feore
Manus: Francois Girard & Don McKellar
Musikk: Bach, Beethoven, Prokofjev, Sch�nberg, Sibelius
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Canada
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 1993
Premiere kino: 02.09.1994

32 korte filmer om Glenn Gould

Et portrett av den ber�mte pianisten Glenn Gould.
Den filmede biografi, filmen om et menneskes liv, har v�rt en utfordring for mang en filmskaper gjennom tidene. Valgene har oftest st�tt mellom en
dokument�r presentasjon, eller en dramatisering av et livsforl�p. Det sanne bildet av et menneske er uansett diskutabelt. Biografier er alltid sett med et annet par �yne, eller gjengitt uten noen som helst f�lelsesmessig fordypning.

I noen f� tilfeller opplever man at biografi-filmen har n�dd en n�rhet, slik at man med kunstens eget uttrykk, vil kalle verket et portrett. Kanadieren Francois Girard har, gjennom sine formmessige valg, laget et portrett av den ber�mte pianisten Glenn Gould, i sin film, 32 korte filmer om Glenn Gould.

Girard har gjennom sine mange fragmenter av et kunstnerliv bygget opp et variert sett av inntrykk av personligheten Glenn Gould. Girard har laget sine Gould-variasjoner, p� samme m�te som Gould selv dyrket sin favorittkomponist Bach, og ikke minst hans Goldberg-variasjoner, som ledsager mye av filmen p� lydsiden. Girard har gjennom sine mange korte filmer brukt rent dokument�rt materiale, der venner og bekjente av Glenn Gould forteller om sine inntrykk av den eksentriske kanadieren. Han har dramatisert sentrale sekvenser i Goulds liv, ofte med et uvant perspektiv. Det finnes filmatiserte rekonstruksjoner av Goulds arbeid med radio, og ogs� noen av hans tekster. Det finnes sm� filmer der Gould framst�r helt alene, eller sammen med journalister som gj�r hva de kan for � f� mannen til � gi dem et svar p� de sp�rsm�l de stiller p� vegne av en hel verden befolkning. Og det finnes rent abstrakte filmsnutter, der Goulds pianospill akkompagnerer et lydspor p� filmen, eller en kort animert film av den kanadiske animasjonsfilmskaperen Norman McLaren.

Girard har gjennom sine mange vignetter n�rmet seg mysterier, myter og sannheter rundt Glenn Gould. Man kan komme til filmen uten noen gang � ha h�rt om den kanadiske komponisten.

Girard gir et unikt sammensatt bilde av en mann som n�rmest dyrket sin ensomhet, og sin avstand til omverdenen, best illustrert gjennom hans mani for telefonsamtaler. Enhver biografi s�ker etter et svar p� menneskets v�rem�te i barndommen.

Girard har en av sine filmer (Lake Simcoe) der vi m�ter den unge Gould, mens den eldre utgaven av personligheten forteller om hvordan han allerede i sin mammas mage ble forberedt p� sin karriere. Etter dette g�r presentasjonen av Gould i alle retninger, ikke kronologisk, men heller i en mer f�lelsesmessig bestemt rytme og rekkef�lge.

32 korte filmer om Glenn Gould forteller om konsertpianisten som gjorde sin siste offentlige opptreden som 31-�ring i 1964, 18 �r f�r han d�de. Glenn Gould var derimot lidenskapelig opptatt av sine plateinnspillinger, noe Girard illustrerer med Gould alene lyttende til seg selv, eller som i episoden Hamburg, der en v�relsespike n�rmest tvinges til � lytte til hans siste innspilling. Filmen legger vekt p� � skildre Goulds tilfredshet, eller besatthet, med det vide kanadiske is�de(The Idea of North), eller Goulds bestemte �nske om � leve i en eremitt tilv�relse, p� god avstand fra folk, ikke minst journalister, som m� ha v�rt Goulds st�rste plage om man skal tro filmen. I episoden Truck Stop ser vi en sjelden gang Gould ute blant folk. En av Goulds helt spesielle favoritter, Petula Clark, synger i radioen, mens Gould sitter ved sitt kaf�bord og lytter til flere meningsl�se samtaler rundt ham. Gould hadde problemer, og han hadde et pillemisbruk, men ogs� dette skildres p� sin helt spesielle m�te i Girards film.

Hver enkelt av de 32 bitene som filmen best�r av, gir oss en bit av personligheten Glenn Gould, slik han med �rb�dighet portretteres av Francois Girard. Det eneste Girard har utelatt, er bilder av pianisten over sitt piano, han har heller ikke latt skuespilleren Colm Feore simulere pianospill. Men Goulds piano er alltid n�rv�rende, p� lydsporet er energien i det musikalske holdt ved like. Som et sammensatt portrett av et menneske har man kanskje ikke sett noe lignende siden Orson Welles Citizen Kane, for Girards portrett er ganske s� unikt, og ikke minst fantasifullt. Girard har ofte gjentatt i intervjuer, at den virkelige Glenn Gould finner man mellom hver episode i filmen. I filmen er det Girard som ser p� Glenn Gould, og slik blir 32 korte filmer om Glenn Gould et portrett, istedetfor en biografi.


Kalle L�chen
Film &sKino