Siste nyheter

Alle elsker THE SQUARE

Nå er Ruben Östlunds kritikerroste, sylskarpe satire THE SQUARE klar for kinoer over hele landet. Filmen vant den prestisjetunge Gullpalmen i Cannes i år, er Sveriges...

 

Innspillingen av Dag Johan Haugeruds BARN er i gang

BARN av Dag Johan Haugerud har i dag hatt sin første opptaksdag i studio i Trollhättan, med noen av Norges fremste skuespillere i rollene.

 

Gullpalme-vinner Ruben Östlund til BIFF

Ruben Östlunds Gullpalme-vinner og Sveriges Oscar-kandidat THE SQUARE åpner Bergen Internasjonale filmfestival 26. september. Östlund og produsent Erik Hemmendorff kommer til...

 

Gullbjørn-vinner Ildikó Enyedi på Norgesbesøk

Ungarske Ildikó Enyedi vant både Gullbjørnen og kritikerprisen for «Om Kropp og sjel» på Berlinalen i år, og gjorde med det et imponerende comeback. Det...

 

Studio Ghiblis ONLY YESTERDAY er månedens film på Cinemateket

Månedens film på cinemateket i september er en Studio Ghibli-klassiker fra mesterregissøren Isao Takahata (Prinsesse Kaguya og Ildluens grav)!

Only Yesterday var en av de...

 

YOUR NAME på Kulturnatt

Om ett års tid åpner VEGA SCENE – Oslos nye møtested for film og teater. Men vi klarer ikke vente så lenge: På Oslo kulturnatt inviterer vi til japansk utekino...

 
 
Tittel: Man Bites Dog
Original tittel: C'est arrivé près de chez vous
Regi: Remy Belvaux, André Bonzel, Benoit Poelvoorde
Skuespillere: Remy Belvaux, André Bonzel, Benoit Poelvoorde
Manus: Remy Belvaux, André Bonzel, Benoit Poelvoorde
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Belgia
Språk: Fransk
Produksjonsår: 1992
Premiere kino: 02.11.1994

Man Bites Dog

Et filmteam har fått kontakt med en profesjonell morder og følger ham på sin jakt etter stadig nye ofre i de mest groteske situasjoner. Og under det hele ligger en besk, svart humor.
Man Bites Dog var det store samtaletemaet på Cannesfestivalen i 1992. Det var debutfilmen til tre unge belgiske filmstudenter som, i følge dem selv, ikke hadde til hensikt å sjokkere.

Filmskaperne ønsket snarere å fokusere på mediesamfunnets voldsspiral, hvor gjennomgangstonen er at publikum vil ha
stadig sterkere virkemidler både på TV og på kino, men også i media generelt. Den utilslørte volden er selve temaet i filmen. Den er der ikke bare som et virkemiddel. Her overskrides alle grenser, i første rekke ved at uskyldige ofre hele tiden blir rammet.

Morderen selv har karisma og sjarm. Han er i stand til å manipulere sine omgivelser og er svært intellektuelt anlagt. Likevel er det filmteamet tilskuerne identifiserer seg med. Filmstaben er våre øyne og ører. Vi blir kikkere og observatører til den galskap som utspiller seg.

Men filmteamet endrer etterhvert karakter og ting blir snudd på hodet. Filmskaperne blir offer for morderens sjarm. De blir gradvis mer delaktige i det som skjer, i første omgang for å hjelpe til med filmens fremdrift, gi handlingen et puff fremover, bokstavelig talt, men snart blir det en vane, som å ta livet av mennesker. Disse filmens bakmenn, som tilskueren identifiserer seg med, blir etterhvert som massemorderen selv. Og hvor står så tilskueren midt oppe i dette? Vi har selv blitt kjent med morderen Benoît og hans sjarme, vi har ledd oss skakke av filmens ekstreme humor, kanskje først og fremst som en forsvarsmekanisme, men hvor står vi når det virkelig går over streken og latteren sitter fast i halsen?