Siste nyheter

Gratis utekino på St. Hanshaugen: Buena Vista Social Club

Arthaus er 25 år i år, og for 15. gang inviterer vi til utekino på St. Hanshaugen. Hold av kvelden fredag 25. august, inviterer med deg venner og familie, og gled deg til en...

 

BARN av Dag Johan Haugerud har fått produksjonstilskudd

Dag Johan Haugeruds nye spillefilm Barn har mottatt produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt. Filmen går i innspilling i september i år, med Henriette Steenstrup i...

 

CANNES 2017: Gullpalmen til Ruben Östlunds THE SQUARE – og prisdryss til nye Arthaus-filmer

Arthaus er særs stolte over å distribuere Ruben Östlunds Gullpalmevinner THE SQUARE i Norge. Arthaus har fulgt Östlund helt fra hans første spillefilm Gitarmongo til...

 

Førpremiere KAMMERPIKEN

Sammen med Film fra Sør og Nordisk film kino inviterer vi til førpremiere på Park Chan-wooks mesterverk Kammerpiken, onsdag 5. april kl 17:30 på Gimle kino. Filmen har...

 

Førpremiere Kvinne, ukjent

Velkommen til førpremiere på Kvinne, ukjent – en ny film av Luc og Jean-Pierre Dardenne, tirsdag 14. mars kl. 18.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av lege,...

 

Spesialvisninger The Rules for Everything: Kim møter venner

Vi inviterer til spesialvisninger av The Rules for Everything. Gjennom en allsidig karriere som kunstner, illustratør, grafisk designer, musiker, danser, forfatter, filmfotograf og nå...

 
 
Tittel: Fatt mot!
Original tittel: Haut les coeurs!
Regi: Sólveig Anspach
Skuespillere: Karin Viard, Laurent Lucas, Julien Cottereau, Claire Wauthion
Manus: Sólveig Anspach og Pierre Erwan Guillaume
Musikk: Olivier Manoury og Martin Wheeler
Sjanger: Drama
Nasjonalitet: Frankrike
Språk: Fransk
Produksjonsår: 1999
Premiere kino: 01.12.2000

Fatt mot!

Emma spiller kontrabass i et orkester og Simon studerer litteratur. Uten at det egentlig er planlagt blir hun gravid. Men livet skal endres mye mer drastisk enn som så.
Emma er ikke bare gravid, legen oppdager at hun har en svulst i brystet, og prøvene viser at den er ondartet. For at hun skal kunne gjennomføre den nødvendige behandlingen med cellegift og stråling, må svangerskapet avbrytes sier legen. Hvis ikke står hennes eget liv i fare.

Emma blir stilt overfor et vanskelig valg. To organismer vokser inne i henne, og de drar i hver sin retning. Skal det spirende livet ofres for å nedkjempe de dødelige cellene, slik at hun kanskje kan redde sitt eget liv? Hvor fort må dette skje? Hvor stort må et barn ha blitt før det kan legges i kuvøse? Vil kjæresten Simon ta seg av barnet hvis hun ikke overlever?

Hvem er i stand til å ta den endelige avgjørelsen?

Regissør Sólveig Anspach om bakgrunnen for filmen:
Fatt mot! forteller historien om en krig. Og krigen utkjempes av Emma, en gravid, ung kvinne. Hennes kropp er valplassen. En kvestet kropp, en fortapt kropp. Det er mange som henne, som er krigere uten noen hær.

Jeg er en av dem, dette ubevæpnete folket er mitt folk, Emmas opplevelser er mine. Hennes historie, som hun deler med kjæresten Simon, er den samme for alle som en dag blir konfrontert med problemer som virker uoverstigelige. Jeg har truffet menn, kvinner og barn med verdighet. Jeg har oppdaget en verden som man aldri virkelig snakker om, en kald, glatt verden, av klangløse og metalliske lyder.

Hvorfor meg? Hvorfor dem? Hvordan finne mening i dette irrasjonelle, denne sykdommen som fortærer oss innenfra? Hvor skal man finne den nødvendige styrken for hver dag å fortsette en vandring bestående av harde behandlinger som aldri ser ut til å ta slutt?

Fatt mot! forteller om kreft, slik den ødelegger kvinneligheten og forvandler kjærligheten. Emmas kropp er invadert av celler som utvikler seg i frenetisk hastighet. Filmen går inn i hjertet av denne kampen på en klinisk måte - detaljert og uten å hoppe over noe - så tett opp til ansiktene som mulig. Men filmens blikk som rettes mot dette paret er ikke medlidende. Avstanden og humoren hindrer oss i å synke til bunns.

Fatt mot! er ikke en film om å være modig. Mine personer er ikke helter. De har ikke noe valg, de er nødt til å kjempe. Jeg er opptatt av at historien begynner om våren med fargene og duftene i den bakgården der Emma og Simon bor. Barneskrik og musikk kommer fra naboene, det er planter og insekter, men etterhvert som Emmas behandling blir stadig tyngre, kommer vinterens gråhet og kulde. Etterhvert forsvinner livets farger og lyder. Emma er nesten gjennomsiktig og innhyllet i det sterile rommets hvithet.

Mellom Emma og verden finnes det ingenting kunstig lenger. Bare rå og naken virkelighet - det som er hennes indre. Der nede ligger parkeringsplassen foran Villejuif-sykehuset. Fra vinduet mitt ser jeg floden av lys på ringveien.
Helt fra de første linjene av manuskriptet, skrevet i dette sterile rommet i niende etasje, adskilt fra verden, med susingen av vinden som nesten ondskapsfullt trenger gjennom de doble vinduene, tenkte jeg på Karin Viard (kjent fransk komiker). For å spille Emma trengtes det en som var levende og morsom, en naturkraft som kunne få folk til å si "alle kan være syke, bortsett fra henne." Jeg ville gjøre Karin så vakker som mulig, og denne skjønnheten skulle bli stadig mer subtil. Helt til hun mot slutten av filmen er blitt gjennomsiktig, ansikt til ansikt med seg selv.

Tre år senere begynte vi innspillingen, og snart så jeg at hun kom til å gi filmen stoff fra sitt indre, en del av henne selv som hun oppdaget mens hun nærmet seg rollefiguren. Karin lette, og fant Emma lengst inne i seg selv. Jeg er glad for å ha filmet hennes besluttsomme blikk.