Siste nyheter

Arthaus søker filmentusiaster til Scope100

Vil du være med å velge ut en av årets arthausfilmer? Vi søker 100 filminteresserte fra hele landet til tredje runde av Scope100. Er du en av dem?

 

Erika Fatland introduserer Andrej Zvjagintsevs SAVNET

Velkommen til spesialvisning Andrej Zvjaginsevs Savnet (Nelyubov | Loveless) søndag 28. januar kl 15.00 på Gimle kino. Visningen introduseres av forfatter og sosialantropolog...

 

Hanne Ørstavik introduserer Hanekes Happy End

Mandag 15. januar kl. 18.00 ønsker vi velkommen til spesialvisning av Michael Hanekes «Happy End», med innledning av forfatter Hanne Ørstavik, på ærverdige...

 

Alle elsker THE SQUARE

Nå er Ruben Östlunds kritikerroste, sylskarpe satire THE SQUARE klar for kinoer over hele landet. Filmen vant den prestisjetunge Gullpalmen i Cannes i år, er Sveriges...

 

Innspillingen av Dag Johan Haugeruds BARN er i gang

BARN av Dag Johan Haugerud har i dag hatt sin første opptaksdag i studio i Trollhättan, med noen av Norges fremste skuespillere i rollene.

 

Gullpalme-vinner Ruben Östlund til BIFF

Ruben Östlunds Gullpalme-vinner og Sveriges Oscar-kandidat THE SQUARE åpner Bergen Internasjonale filmfestival 26. september. Östlund og produsent Erik Hemmendorff kommer til...

 
 
Tittel: Nobody's Business
Original tittel: Nobody's Business
Regi: Alan Berliner
Skuespillere: Oscar Berliner og mange andre fra Berliner-slekta
Manus: Alan Berliner
Sjanger: Dokumentar
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Produksjonsår: 1996
Premiere kino: 05.12.1997

Nobody's Business

Humoristisk og personlig dokumentar om regissørens egen far.
Dette er filmen som alle som sier dokumentarfilm er kjedelig skal tvinges til å se. Nobodys Business er en film alle vil kjenne seg igjen i. Den er like morsom som Woody Allen på sitt beste. Den er lynende intelligent i sin undersøkende montasje. Og den har masse hjerte i sin insistering på å nå fram til en person som synes å ha lukket seg inne med alle sine problematiske følelser. Filmen tok publikum med storm både på filmfestivalen i New York og i Berlin 1997. Og den vant to forskjellige priser i Berlin.

Nobodys Business handler tilsynelatende om en sønn som portretterer sin far. Den handler selvsagt om mye mer. Om familie, om minne, om historie, om identitet. Den handler om det vi alle kjenner til, men som ingen egentlig har noe med: det private rommet. Til syvende og sist er Nobodys Business et møte mellom flere lag av bevissthet. En film hvor fortid møter nåtid, hvor generasjoner kolliderer og hvor familiebånd blir undersøkt, strukket og av og til knyttet. Regissør Alan Berliner har prestert mesterstykket å gjøre en tilsynelatende privat historie om sin desillusjonerte far til en universell film om smerten ved å leve. Nobodys Business er alvorlig, intim og sår, men Berliner benytter først og fremst humoren som sitt fremste virkemiddel.

Problemet er nemlig at faren ikke vil bli laget film om. Ikke bare det, han mener sønnen er en fiasko fordi han i det hele tatt bruker tid og penger på å holde på med noe så meningsløst som å lage film. Han kunne jo blitt noe i livet: En lærer, lege eller advokat. Om man ikke hadde visst bedre, skulle man tro denne faren var fiksjon. Filmen innledes med bilder fra en boksekamp, og boksekamp-metaforikken følges opp gjennom hele filmen. Faren truer med å forlate rommet, svarer ikke på spørsmålet, later som han ikke hører. Og hele tiden spør han hva sønnen egentlig vil oppnå med dette.